NOF avd. Vestfold

Goksjø

Goksjø er Vestfolds tredje største innsjø, i nær konkurranse med Bergsvannet i Hof, og etter Farris og Hallevannet i Larvik. Mesteparten av vannet befinner seg i Sandefjord kommune. Resten tilhører kommunene Larvik og Andebu. Goksjø kan grovt deles inn i en stor vestlig del og en langt mindre østlig del, bundet sammen av et 700-800 meter langt sund. Innsjøens lengde er rundt 5 kilometer. Overflaten utgjør over 3 kvadratkilometer. Høyden over havet ligger på 28 meter. Middel dybde er anslått til 7,6 meter. Det største dypet måler 23 meter.

Goksjø har sitt eneste utløp i nord, i Hagneselva, som starter fra Trollsåsbukta. Hagnesvassdraget finner veien til havet via Åsrumvannet og Lågen. De største elvene inn til Goksjø er Storelv og Skorgeelva. Førstnevnte elv har sin hovedkilde i Askjemvannet. Sistnevnte elv kommer hovedsakelig fra Trollsvann og Åletjønn. Vassdragenes lengde måler mellom 14 og 20 kilometer.

Goksjø er omgitt av mye skog så vel som store arealer dyrket mark. En rekke mindre åser setter sitt preg på omgivelsene. Vest for innsjøen finnes to tjern, “Askedalstjønna” og Åshildrødtjønna, som begge renner ut i Goksjø. Førstnevnte tjern, med et tilhørende, større myrområde, er fredet som naturreservat. Mellom Røvern og Brentåsen ligger en større, åpen myr. Rett sør for Åsrumveien, omkring Solbergbekken, finnes et større myrområde tett bevokst med bjørk, til dels sumpbjørkeskog. Nord for Svinesbukta ligger Napperødtjønna naturreservat.

Det er fortsatt et omfattende dyrehold omkring Goksjø, og områder med kulturbeite og eng finnes mange steder. Beitende storfe, hest eller sau er et vanlig syn. Fritidsbebyggelsen ved Goksjø er heller liten, og teller rundt 25 hytter spredt langs den godt over 20 kilometer lange strandlinjen.

Hovedveinettet omkring innsjøen, nærmere bestemt Raveien (gamle E18), Åsrumveien (riksvei 304), Kodalveien (riksvei 305) og Trollsåsveien, utgjør 20 kilometer. Den som ønsker å kjøre bil helt frem til vannet har imidlertid få muligheter. Strengt tatt kan bare tre strandområder nås av allmennheten med bil. Disse stedene er Klavenesbukta og Lastelandet i øst, og Kalven i nord.

For den som vil nærme seg Goksjø til fots eller med sykkel, finnes en rekke gode muligheter. Nedenfor nevnes de viktigste rekreasjonsområdene eller innfallsportene: Gubbetangen, Sandtangen, Galsrødveien, Vestre Holmen, Askedalen, Reppesgårdveien, Hagnes, Boroa og Røvern. Sandtangen, Hagnes og Røvern kan godt betegnes som de klassiske utfartsstedene for turfolk som ferdes i traktene rundt Goksjø.

Goksjø via Klavenesveien (starter nær Raveien)

GUBBETANGEN: Bomvei. Området er kanskje mest kjent som fiskeplass. Selve odden ligger rundt 700 meter nord for Sandtangen, og fører deg inn mot sentrum av Goksjø. Veien hit passerer en gård og tre hytter. Langs veien har du til dels fin oversikt over det store sundet øst-vest i Goksjø. Ved enden av veien ligger en fjerde hytte og den må du ta hensyn til. Fra tangen har man optimal kontroll på eventuelle fugleforflytninger mellom den østlige og den vestlige delen av innsjøen. Bukta på den andre siden av sundet huser av og til en god del andefugler.

SANDTANGEN: Bomvei. Navnet er beskrivende og stedet blir mest brukt til landtur, fisking, soling og bading. Denne plassen byr imidlertid på et praktfullt utsyn over store deler av Goksjø. Her har du for eksempel god kontroll på eventuelle fuglebevegelser ut og inn av innsjøens største bukt, Bøbukta. Det er for øvrig lettvint å rusle i strandkanten et godt stykke innover Bøbukta.

GALSRØDVEIEN: Noen betrakter Bøbukta som selve fuglebukta i Goksjø, og Goksjø grunneierlag har bestemt at det skal være forbud mot jakt her. På grunn av dyrket mark er området imidlertid vanskelig tilgjengelig. Dersom Bøbukta interesserer mest, kan det lønne seg å besøke skogsområdet mellom Galsrød og Klavenesåsen. Helt ut mot sundet mellom “Bygdeborgåsen” og øya i Bøbukta finnes en fjellknaus med fremragende utsyn over denne sørligste delen av innsjøen. Utsiktpunktet kan nås fra Galsrødveien så vel som Sandtangen. Du må kanskje prøve deg litt fram for å finne stedet.

OBS Det råder en viss forvirring rundt betegnelsen Bøbukta. Strengt tatt regnes bare de to sørligste, små vikene i Goksjø som Bøbukta. Av og til kalles disse småvikene for henholdsvis Galsrødbukta og Nesbukta. Med Bøbukta menes i denne artikkelen Goksjø sør for Sandtangen.

Goksjø via Åsrumveien (riksvei 304)

GALSRØDBUKTA: Bilende fuglefolk stopper ofte nær den krappe svingen ved Bø gård for å observere. Fra veikanten er det brukbart utsyn mot det innerste og tidvis fuglerikeste partiet av Bøbukta, også kalt Galsrødbukta. Man må imidlertid passe seg her og være bevisst på hvor man parkerer, for veien er uoversiktlig.

VESTRE HOLMEN/ASKEDALEN: Dette er et variert område. Foruten to av Goksjøs sivbukter, er området preget av et større, skogkledd myrlende, som også huser et tjern, sumper og kjerr. Vestre Holmen og Askedalsbukta er på en måte atskilt av en større jordlapp. Når kornet er slått beveger man seg imidlertid lettvint mellom disse to nærliggende stedene. Et lite svaberg på en odde byr på fint utsyn over sentrale deler av Goksjø. Våtmarken ved Askedalen fikk status som naturreservat i 2001.

REPPESGÅRDVEIEN: Denne grusveien leder til en gård ved et strandområde med innmark og en fjellknatt for privat (?) rekreasjon. Fra strandområdet er det utsyn over sentrale deler av innsjøen, men stedet har ikke på langt nær det samme potensialet for fugl som området rundt Askedalsbukta en kilometer lenger sør. Like nord for Reppesgårdveien ligger Åshildrødtjønna. Dette tjernet er omtrent dobbelt så stort som den mer kjente Napperødtjønna ved Kodalveien. Skogsområdet mellom Reppesgårdveien og Hagnes er nokså kronglete, og det kan være problematisk å orientere seg.

Goksjø via Trollsåsveien

HAGNES: Bomvei. Når man starter ut fra parkeringsplassen ved brua og følger veien langs Hagneselva innover mot utløpet og Knarvika, ser man ikke noe til sjøen. Under isløsningen om våren og før isen legger seg i vinterhalvåret, er det imidlertid ofte bra med andefugler i elva. Vassdraget kan også by på fossekall og vintererle (fortrinnsvis på vestsiden av Trollsåsveien). Det er mulig å ta en avstikker til Trollsåsbukta. Stikkveien til Gunnerød leder vekk fra Hagneselva og Goksjø, og mot en nedlagt gård i et større skogsterreng. Fra Asbjørnrød, en kilometer lenger sør, fører en gårdsvei ned til Reppesgårdveien.

KALVEN: Kalven er en halvøy mellom Trollsåsbukta og Trevlandsbukta, helt nord i Goksjø. Halvøya byr på fine muligheter for rekreasjon, men stedet anbefales ikke for fuglekikking. Av og til kan det imidlertid være en del andefugler i buktene. Goksjø har sitt utløp i Trollsåsbukta. Veien ut til Kalven er stengt i vinterhalvåret. Kalven kan også nås til fots fra Hagnes.

BOROA. Rett vest for Skjeggerødkrysset starter en grusvei som går på vestsiden av Storelv ut til Bergeåsen. I krysset før Bergeåsen holder man imidlertid til venstre og følger en traktorvei nesten ut til oset. Boroa heter det her. Under isløsningen i april kan det være bra med andefugler i bukta ved oset. Fra oset ser man over til Reppersgårdtangen og Knarvika. Røvern ruver fint mot sør, på den andre siden av Storelv.

Goksjø via Kodalveien (riksvei 305)

VAGGESTAD: Bomveier. Området mellom Svinesbukta og Storelv har kanskje mest å by på, ikke minst et flott utsyn fra toppen av “bygdeborgåsen” Røvern. Myra vest for Brentåsen er blant de største i Sandefjord kommune. Fra den lille parkeringslommen rett sør for Vaggestad fører to veier til Goksjø. Veien rett fram går til Svinesbukta, mens veien til høyre leder mot Røvern. Den siste tredjedelen av ruta til Røveren er nokså kronglete og heller ikke merket.

LASTELANDET: Lastelandet byr på Goksjøs klart letteste tilnærming. Samtidig er dette området trolig det beste valget som observasjonssted totalt sett. Flest arter ser ut til å forekomme her. Trafikken på riksveien kan imidlertid virke forstyrrende. Neset mellom Lastelandet og Svinesbukta er til tider en populær rasteplass for andefugler og vadere.

KLAVENESBUKTA: Når man kommer fra Raveien og følger Kodalveien, tar man til venstre etter drøyt en kilometer, i begynnelsen av en lang høyresving. Fra stranda har du svært god oversikt over bukta. Tidvis bra med andefugler her. Sandefjord Roklubb bruker stedet som base.

Fuglelivet

Goksjø har en betydelig kapasitet som fugleområde, i hekketiden så vel som i trekktidene. Denne relativt store innsjøen er imidlertid kronglete og uoversiktelig som helhet. I forbindelse med fuglekikking må Goksjø oppsøkes fra flere kanter om man ønsker å få med seg det meste.

Avhengig av omstendigheter som isforhold, båttrafikk og jakt, så kan øst-delen være like “bra” som vest-delen med hensyn til fugl. Ivrige fuglekikkere bør derfor oppsøke begge seksjonene. Man trenger minst tre standplasser for å dekke innsjøen brukbart. I øst anbefales Lastelandet sterkest, men det kan være lønnsomt å sjekke den lett tilgjengelige Klavenesbukta også. For å dekke vestdelen ville jeg valgt Sandtangen eller Gubbetangen som utkikksplass, pluss fjellrabben mellom Klavenesåsen og Galsrød, eventuelt området rundt Vestre Holmen og Askedalsbukta.

Knoppsvane kan trygt kalles en karakterfugl i Goksjø, da arten synes å hekke i hver bukt og vik. Bestanden teller rundt 10 par. Sivspurv forekommer også mange steder. I egnede områder kan parene hekke tett. Det samme gjelder for rørsanger. Sothøne hekker flere steder, med flest par i Bøbukta. Kanadagås ses ofte i innsjøen, men jeg vet ikke om arten har hekket. Gråhegre har siden midt på 1970-tallet hekket i koloni rett nord for Trevlandsbukta, og mange individer benytter innsjøen som fiskeplass.

Fiskeørn saumfarer Goksjø daglig, på utkikk etter fisk. Fugler fra flere hekkeplasser oppsøker innsjøen, og av og til kan man i løpet av noen timer oppleve den ene fuglen etter den andre. Både myrsanger og nattergal er registrert, men forekomsten virker tilfeldig (sammenliknet med en rekke mer kystnære lokaliteter).

I trekktidene raster ender som kvinand, toppand, brunnakke og laksand i til dels pene antall. For eksempel ble en flokk på 24 laksand notert i Bøbukta 4/5-97. Mindre flokker grågås går ned av og til. I de senere år har storskarv blitt et vanlig syn om høsten. Flokker på over 50 individer forekommer. Sangsvane er en regelmessig gjest i vinterhalvåret, og selv har jeg talt opptil 70 individer i èn flokk. Isforholdene bestemmer ofte hvor i Goksjø man finner arten. Sangsvanene pendler trolig til en viss grad mellom Goksjø og nærliggende vann og vassdrag, for eksempel Lågen.

Goksjø har et betydelig potensiale for større eller mindre overraskelser på fuglefronten. Artslista teller arter som for eksempel smålom, storlom, toppdykker, horndykker, knekkand, taffeland, bergand, havelle, sivhauk, myrhauk, lerkefalk, vannrikse, myrrikse, temmincksnipe, isfugl og sivsanger.

OPPROP!

Undertegnede tar sikte på å utarbeide en fullstendig artsliste for Goksjø-traktene i løpet av 2003. Innsamlingen av data er imidlertid tidkrevende og til dels vanskelig. Eldre og nye observasjoner tas imot med takk! Send info til: frodeomland@hotmail.com

Diverse

I flere omganger fra 1969 til 1975 ble vannstanden i Goksjø senket med totalt 130 cm. Dette ble gjort ved å redusere bunnen (terskelen) i innsjøens eneste utløpselv, Hagneselva. Noen grunneiere fikk dermed tilgang på ekstra arealer med dyrkbar mark. I dag hevder enkelte grunneiere at dette tiltaket blant annet har ført til at innsjøen gror igjen, og på denne bakgrunn er det blitt fremmet ønsker om en høyere vannstand. Grunneiere står imidlertid hardt mot hverandre i dette spørsmålet.

I kommuneplanen er det nevnt at Goksjø bør ha en vannkvalitet og en miljøtilstand som gjør innsjøen egnet til bading, fritidsfiske og annen rekreasjon, samt som ressurs for jordvanning. Det er imidlertid klart at Goksjøs helsetilstand ikke er tilfredsstillende. For tiden jobber også myndighetene med saken. Blant annet har Fylkesmannen i Vestfold gitt penger til et forprosjekt der ulike tiltak i sjøens nedbørsfelt skal vurderes. Det er meningen at forprosjektet skal munne ut i en helhetlig tiltaksplan for Goksjø. Forslag til konkrete tiltak kan ventes i løpet av 2003.

Frode Omland, Sandefjord

Vi ønsker oss beskrivelser av disse områdene:

• Hemskilen
• Fokserød
• Engøbukta
• Lahellebukta
• Strandvika-Yxnøy
• Kastet
• Folehavna